Hurra! (?)
Jeg startet fredagen med 1 time og 10 minutter morgenkardio. Det var bedre før i tiden, da man veide 100 kilo og brente av 700 kalorier på en sånn tur! 550 er liksom ikke helt det samme, men.. Skal en tur på SATS for intervaller i dag, så da blir det litt bedre. Kan ikke akkurat si jeg gleder meg, men det må gjøres. Kjenner moralen er ordentlig lav, så det kan hende jeg tar bussen til SATS, isteden for å sykle.
I fare for å ta helt av..
Skal prøve å motivere meg med en deilig porsjon havregrøt.
Ellers så er jo helgen både fin og dritt! Av trening så er planen da intervaller i dag og 120 minutters langkjøringsspinn i morgen. Forhåpentligvis uten skotrøbbel. (FLAU!) Også får søndagen bli treningsfri.
“Både denne og neste helg er min (is, potetgull og godterispisende) kjære på møbelmesser og jobber hardt, så jeg tar med meg mini-me opp til foreldrene mine. Blir så trist i hjertet av å se han så lite, men det gjør helgen så mye enklere å overleve.. Får bare ta sjansen og løpe med den. To uker uten take-off i helgen, det skal jeg klare.”
Dette var mine optimistiske visjoner for forrige helg. Men det viste seg jo å bli den verste helgen NOEN GANG, kostholdsmessig. Hvorfor? Mamma har brunost i kjøleskapet. (Kjekt å ha noen å skylde på.) Et klassisk eksempel på take off, når man plutselig får noe man egentlig alltid har lyst på, men ikke “får lov” til. Tviler på at det er noe som er bedre enn nybakt grovbrød med smør og brunost på.
Men neida. Det var ikke bare derfor.. Mistet bare all moral. Sånt kan skje.
Denne helgen får jeg heller si at det kommer til å bli sykt vanskelig, men at jeg skal klare det likevel.
Åh, så optimistisk!
Har bananmuffins i fryseren og kjøpt inn en helt ny lavkarbo-bar, bare for å få testet den.
Annette Helene sa den var god, så da stoler vi på det.
Vi får ta det som det kommer! Hoppe ut i det! Leve i nuet! Tenke positivt! Så positive frø sånn at det positive kan gro! Osv……
God hælj!
